Utålmodig ungdom

Jeg har et litt sært syn på ungdom og tid. Vi er visstnok både utålmodige og blir fort lei av nye ting. Det har sine logiske grunner.

Tida er relativ. For de som er gamle nok til å ha barn vet dere (andre vet gjerne óg) hvordan det er å være på biltur med et barn. Er vi fremme enda? spør minstemann før det har gått lang tid. Dette er fordi en halvtime er proporsjonalt enormt stor sammenligna med en halvtime for en voksen. Jeg skal ikke gå inn på matematikken, som er enkel nok, men du ser kanskje forholdstallet for deg? Én time når du er to år er langt mer enn én time når du har levd i 50 år, det er det jeg sier.

Hva har så dette med den utålmodige ungdommen å gjøre? Jeg mener nemlig at vi kan påberope oss den samme, relativt sett, uutholdelige monotone tilværelse. Å gå inn på revolusjon og radikal ungdom vil være å strekke min lille hypotese langt, så la oss gjøre det. Opprør har vært en ungdomsgreie, riktignok ikke for min generasjon, men tar vi et skritt bakover ser vi litt av det. Vi har ikke tid til byråkratiet seintvirkende prosess, vi vil ha endring og vi vil ha mye av det. Nå. Vi klarer omstillinga. Hvorfor skulle vi ikke? Vi har tross alt tilpassa oss dette levesettet sånn noenlunde på få år.

Så hvordan er skolen for oss? Ett år! For å ikke snakke om hele tre! Dette er mye tid som ikke går fort. Når vi går på skolen dag ut og dag inn nå tenker vi ikke at «snart er det vinterferie, så påskeferie, og før jeg vet ordet av det er året omme», som voksne hevder de gjør. Det vi tenker på er de seine minuttene før timen er omme, de neste timene etter som går minst like treigt, og hvordan dette vil gå utrolig sakte i fire dager til før helga er her og tidsregninga trenger et anna perspektiv for å være beskrivende.

Så hva er det egentlig jeg vil si? Bare at du burde tenke deg over et øyeblikk før du sukker høyt av yngstemann i baksetet som spør om vi start er framme, eller av ungdommen som synes åtte timers skoledag er lang. For de er det nemlig langt mer tid enn det du tror.

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i skriveri og merket med , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s