Frykt

For en liten stund siden ble jeg spurt om jeg ville konkurrere i et karatestemne, noe som vil si at jeg ble spurt om jeg ville la andre folk slå og sparke til meg. Riktignok er dette semi-kontakt, eller «touch», så sjansene for at jeg skal få noe mer enn litt stive ribbein eller enn god dult i nesa var minimale.

Dette var et lokalt stemne, så det ville være et greit sted for meg å debutere. Noe som virkelig er på tide etter mange år med gladvold. Problemet er, forhåpentligvis forståelig, at dette er skremmende. Jeg hadde ikke veldig stor tro på at jeg ville få skikkelig bank, men jeg tvilte ikke på at jeg kunne bli totalt overkjørt. Jeg er ikke akkurat en nybegynner, så noe sånt ville være flaut. Dessuten er dette rett og slett ikke noe behagelig, flere timer med venting for stress og pes. Jeg kunne heller bruke dagen på å være hjemme og slappe av eller bare være med som tilskuer og kose meg sammen med folka der.

Uheldigvis hadde jeg siden sist gang jeg fikk tilbudet om å delta, tatt over meg noe som er ganske avgjørende for hvordan jeg oppfører meg i forhold til ting som skremmer meg.

Frykt hindrer oss fra å gjøre veldig mye. Møte nye folk, leke med vannbøfler, ta «sjanser» som å bytte til ny og bedre jobb, hoppe utfor stup, eller stå for det vi mener mot mektigere folk enn oss. I noen tilfeller holder frykten oss i live. Andre ganger står vi ovenfor ting vi egentlig ikke burde være redde for, de er jo egentlig ikke farlige. Å spørre en vi er interessert i ut, be om lønnsforhøyelse eller å prøve på noe vi ikke allerede vet hvordan vi skal gjøre, er alle ting som er positive for oss å gjøre, i de fleste tilfeller.

For noen tusen år siden så ville det å gå opp til en dame være direkte farlig. Om «stammeledern» eller noen nær han ikke likte det, ville dette vært nok til at vi blir drept eller utvist fra samfunnet. Så frykten for å gjøre det holdt forfaren og genene i live. I dag er dette en bortkasta frykt, men vi har den fremdeles. På samme vis har vi redsler ovenfor ting som ikke egentlig er farlig for oss. Å vise svakhet får oss ikke drept i dag. Om jeg lider et knusende nederlag i et karatestemne, noe som heldigvis ikke er veldig sannsynlig, så vil det ikke være verre enn nettopp det. Et tap mot folk som er bedre enn meg.

Frykt er en god ting, mener jeg. Om man bare er klar over hva det er så er det ikke alltid frykta er noe anna en en guide til det som vil gjøre oss sterkere, ting vi vil vokse av. Mange mennesker gjør ikke det som skremmer de, men venter på at frykten skal gå vekk, noe den sjeldent gjør. Om de isteden så på denne frykten som en indikasjon på at her er det noe som det er verdt å prøve seg på. Frykten for fjellstup er riktignok fremdeles grei å ha, men det er lov til å tenke litt selv.

business-jump.jpg

Så når jeg ble spurt så sa jeg ja. Når jeg fikk beskjed om at jeg var meldt på til lagkonkurranse så nekta jeg ikke. Når jeg ble spurt om jeg ville delta blant førstegangsdeltakere eller i eliteklassen, som også var mulig fordi jeg har holdt på en stund, bare ikke konkurrert før, så måtte jeg jo svare eliteklassen. Her var det bedre folk som jeg ville lære mer av å gå mot.

Resultatet etter dagen var en plasseringa på midten i begge gruppene jeg konkurrerte i. Så jeg gikk fornøyd og skjelven hjem etter en 10 timers dag der et par bananer og noen nøtter hadde vært det eneste jeg spiste.

Jeg vokste ikke enormt av denne dagen, men jeg fikk bekrefta nivået mitt, noe som hjelper godt på selvtilliten. Om jeg bare hadde blitt hjemme hadde jeg selvsagt angra i ettertid. Dette var noe som ikke føltes som noe positivt når jeg hadde valget om å gjøre det eller ei, men frykten var helt feilplassert, så jeg brukte den heller til å få bekrefta at det var dette jeg burde gjøre.

Nå mistenker jeg at det er tid for å sove, klokka er snart halv tre, så god natt. Flott med en kommentar forresten :]

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i skriveri og merket med , , , . Bokmerk permalenken.

Ett svar til Frykt

  1. wordsfromunderthesoil sier:

    Gut, gut. I enjoyed the reading. :)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s