Ferdig, done, finito!

Det er lenge siden jeg har skrevet noe nå. Hvofor? Russetid og skriftlige eksamener. Begge gikk bedre enn forventa. Hurra!

Det første jeg gjorde når jeg innså at jeg endelig ikke har lekser, var å rydde. Pc-en hadde en korrupt versjon av vista, en ikke-fungerende versjon av linux og leiligheten min føltes enda mer ødelagt enn pc-en.

Nerdedigresjon: Vista er selvsagt det værste jeg kan ha på pc-en. Siste opperativsystem fra et firma jeg ikke liker, som tragiske nok fungerer bedre enn alle alternativer. Ikke engang windows xp fungerer. Installasjons-cd-en trodde meg ikke når jeg hevda jeg har en harddisk. Linux, eller (k)ubuntu er nesten like ille. Den siste versjonen er god. Jeg likte den. Problemet var bare at akkurat 8.04 har et problem med lyd på akkurat min type bærbar pc. På den forrige versjonen fungerte dette, men mye anna gjorde ikke der. Blah.

I går natt prøvde jeg å legge meg tidlig. Noe som gikk greit. Jeg prøvde å sovne tidlig også. Noe som ikke gikk greit. Jeg måtte opp på jobb kl 7, en tanke som for meg er den beste måten å holde seg våken på. Jeg stresser over å sovne, så jeg sovner ikke. Faen.

På morran gikk alt bedre. Koselig med lønsforhøyelse. Koselig å jobbe. Rett fra jobb var det hjem for å dusje og bytte klær, og før det hadde gått en halvtime var jeg i et familieselskap. Min fetter, som er 20 år yngre enn meg(+- noen timer), hadde navnedag. Også kos.

Så tilbake til gammel standard: I badekaret begynte jeg å gruble over et par ting. Slutter ektepar å være interessert i hverandre? For ett år sida var et par jeg kjenner rett og slett flinke til offentlig akseptert tafsing. Nå er de gift og alt ser ut til å være slutt. Er ikke familie som har tatt kverken på noe. Familie har de vært i mange år.

Dette paret var bare det som fikk meg på tanken, men ektepar generelt har en tendens til å bli irriterende komfortable med hverandre når jeg tenker meg om. De trenger ikke å sjekke innom hverandre engang, virker det som. Å kysse i offentlighet, eller i det hele tatt å ta på hverandre. Å hviske noe til hverandre eller sende blikk som forteller hverandre noe høyst internt – Alt dette ser ut til å være over. Når begge er sammen blant andre mennesker sitter de ikke engang ved siden av hverandre. De snakker såvidt med hverandre. Dette er selvsagt litt for å være sosiale, men det får da være grenser.

Det jeg prøver å si er at det er et punkt mellom forelska tennåringer og amish der alle kjærester havner. Gifteringer ser ut til å komme med svarte hatter og skjegg …

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Personleg, skriveri og merket med , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s