Morsom arbeidsmiljølov

I går natt, etter å ha vært på jobb og fått indirekte beskjed fra sjefen om at vi måtte gå hjem om det er lite å gjøre på stasjonen – vi antar uten betaling – begynte jeg å gruble.

Dette kan da umulig være lov? var den første tanken min. David fant fram arbeidsmiljøloven, og vi begynte å lese. Lite visste vi at dette er et av de morsomste verka utgitt i nyere tid.

Kapittelet (eller hva dere kaller det, jeg har ikke hatt rettslære, så skyt meg) om arbeidstid er kanskje det som framprovoserte mest latter:

§ 10-4. Alminnelig arbeidstid

  1. Den alminnelige arbeidstid må ikke overstige ni timer i løpet av 24 timer og 40 timer i løpet av sju dager.

Okay. Jeg, og de fleste andre på jobben, har jobba seinvakter etterfulgt av tidligvakter. Dette vil si mellom 12 og 16 timer i løpet av 24 timer, med en helt grei pause i mellom. Er ikke dette vanlig, da?

Selvsagt finnes det mer ekstreme versjoner av brudd på denne loven. Å jobbe fra halv åtte om morran til halv ett på natta, med to timers pause på dagen var min søndag for to uker siden. I morra skal jeg jobbe fra klokka seks på morran til halv ett på natta, med fem timers pause midt på dagen.

Dette her er selvsagt frivillig fra min side, men selve bruddet på arbeidsmiljøloven er helt vanlig med det antall ansatte vi har.

I samme … paragraf? (ai know noothing)… Kan vi egentlig krysse av alle som brutt hos oss. Med unntak av tredje ledd som snakker om beredskapsvakter. Dette er noen sjefen bare har ønska å bryte.

David og jeg bare ler. Har vi det så ille på jobb?

Hvorfor ser vi på deler av arbeidsmiljøloven som unødvendig luksus? Primært fordi vi er få ansatte på jobben. Noen ganger blir vaktene satt opp på denne måten, andre ganger blir folk rett og slett syke eller kan ikke møte på jobb. Da må man jobbe mye i perioder. Kort sagt ser vi vel på det som naturlig.

§ 10-3 sier også noe interessant som angår de fleste deltidsansatte på vår alder: «Dersom ikke annet fremgår av tariffavtale, skal arbeidsplanen drøftes med arbeidstakernes tillitsvalgte så tidlig som mulig og senest to uker før iverksettelsen.» Om noen alltid har hatt arbeidsplanen minst to uker før arbeidstida så er de ekstremt heldige angående sjefer og tillitsvalgte! Det å få beskjed en dag eller to i forveien er ikke gøy, men det er langt i fra uvanlig for flere jeg kjenner. Å få beskjed én uke i forveien er litt luksus.

Mer gøy!

§ 10-9. Pauser

  1. Arbeidstaker skal ha minst en pause dersom den daglige arbeidstiden overstiger fem og en halv time. Pausene skal til sammen være minst en halv time hvis den daglige arbeidstid er minst åtte timer. Dersom arbeidstaker ikke fritt kan forlate arbeidsplassen under pausen eller der det ikke finnes tilfredsstillende pauserom, skal pausen regnes som en del av arbeidstiden. Når forholdene gjør det nødvendig, kan pausen forskyves.

Nei, dette var morsomt. Vi har pauser der vi blir trukket for lønn OG skal være tilgjengelige på jobb. De fleste ansatte bryr seg riktignok ikke om dette, men jeg har i alle fall blitt trukket i lønn for å hive innpå litt mat mens det har vært stille på jobb. En anna ting er at vi har krav på en pause. Når man står aleine på jobb i 4 timer av en sekstimersvakt blir det sjeldent noen som helst pause.

Er det forresten nødvendig å nevne at tarifflønn ikke er en realitet hos oss? Hva med at vanlig overtidsbetaling for lange vakter aldri skjer? Nei, sikkert ikke.

Paragraf 11-2, ledd 3 (eeyh, kan dette være rett?) sier: «For ungdom mellom 15 og 18 år som ikke er skolepliktig, skal arbeidstiden ikke overstige 8 timer i døgnet og 40 timer i uken.» Hos oss har flere under atten hatt vakter på godt over åtte timer. Kos.

Dette var som regel nattevakter, så i samme slengen får vi brutt §11-3 ledd 3, den sier bl.a.: «Ungdom mellom 15 og 18 år som ikke er skolepliktig skal ha en arbeidsfri periode på minst 8 timer som omfatter tiden mellom kl. 2300 og kl. 0600» Vi har faktisk en egen vakt som vanligvis blir tatt av de under atten. Denne vakta er til etter 11 på kvelden.

§11-5 som tar for seg ungdom og pauser er selvsagt brutt. Ikke vits å sitere engang, er det?

Etter å ha lest litt en av de morsomste tekstene jeg har vært borti står David og jeg igjen med noen greie tanker:

Michael: Dette er så jævla tragisk
Michael: Sitter og ler av arbeidsmiljøloven!
Michael: «hahaha, har noen det virkelig så greit?»
David: men herregud da, de som skrev denne er vel noen som er dritt late elns?

Jeg burde også nevne at de virkelige seriøse brudda var vanligere og langt mer seriøse før. Bare på det siste året, etter at organisering og tillitsvalgt ble en realitet, har vi fått det mye bedre. Faktisk tarifflønn er på vei, vi har stor fleksibilitet angående arbeidstid og helt greie arbeidsoppgaver. Alt dette takket være en ny og flott daglig leder og tillitsvalgt. De fleste brudda på arbeidsmiljøloven nå er totalt frivillige, ikke en del av en vanlig arbeidsdag. Med unntak av gårsdagens hendelse. Men daglig leder har ferie, så da styrer sjefen litt.

Nå skal jeg på jobb … Og jeg er ganske sikker på at jeg kommer til å kose meg :]

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i jobb og merket med , , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s