Tallet tre

Dette er vel et av de sikrere tegna på at du burde legge fra deg formlene og finne fram en bok eller en film. Sånn apropos har jeg nettopp begynt på en koselig bok om fysikk og sett en del filmer om ingeniørbragder. Jah…

Men ting som angår tallet tre! Eller 3 (eller 9^1/2), er utrolig interessante! For eksempel greier ikke jeg å se flere enn tre ting samtidig. La meg forklare: Om jeg ser én bil… Så er det ett stykk bil. Det samme er det med to biler. Om tre stykk kommer kjørende er det heller ikke noen problemer. Så langt så greit.
Dette neste er jeg heldigvis ikke alene om: Når jeg ser fire usorterte ting… Så må jeg som oftest tenke litt. Er det 4 eller 5? Jeg ender opp med å dele de fire opp i 2 og 2. Ah, det er fire! På samme måte leser jeg 5(3+2) og 6(3+3).
De fleste av oss har tre som en grense på antall ting vi kan se. Derfor blir de fleste pengebeløp og mange tallkombinasjoner gitt med et mellomrom mellom hvert tredje tall. Om du noen gang har fått 4 eller 5 nuller på kid-nummeret du skal taste inn, så veit du hva jeg snakker om. De fleste av oss må telle med fingrene hvor mange det er der.

Tre er også antall dimensjoner vi kan se i. Opp/ned, høyre/venstre og bak/fram. Vi har, i følge de beste gærningene innen bl.a. fysikken, langt flere enn disse, men de er vanskelig å se for seg. Vi kan egentlig ikke forestille oss det – Det nærmeste vi kommer er å tenke oss hvordan det er å leve i bare to dimensjoner, altså at det ikke finnes noe opp og ned. Et fengsel sine vegger er uansett høye nok for folk i 2d-land, de kan ikke bevege seg over noe, de finnes ikke noe over. Om en i 2d-land kunne se høyde ville han kunne forsvinne (f.eks. stå på et sandkorn) og dukke opp igjen uten at de andre der kunne forstå det. På samme måte er det kanskje en fjerde dimensjon her som vi en gang kan ta nytte av? Om vi ikke jukser og sier at den fjerde dimensjonen er tid… Men det er bare virkelig juks :]

Men allerede i det tre-dimensjonale er vi litt begrensa av fantasien vår. Mange av oss sliter med å se for seg ting som også skal bli plassert i dybden. Dette greier jeg ikke å forklare uten å peke og styre, men prøv å se for deg noen punkter i (bredde, lengde, høyde) eller (1, 2, 3) el. (5, 3, 2) – disse sier oss veldig lite før vi har stilt de opp. Hadde vi bare fått informasjon om hvor høyt noe var og hvor langt vekke det vært mye lettere. Virkelig!

Og jeg er klar over at jeg strengt tatt kunne ha snakka om disse tinga om jeg valgte tallet 2 eller 4 også, men… Når antallet tre er involvert ser ut til å være litt i gråsonen av forståelsen vår, så jeg valgte det – og jeg kunne skrive noe, og det er jo det viktigste : )

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i hverdagslig, skriveri og merket med , , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s