Et rettferdig samfunn

Jeg er veldig fan likestilling og … vel, likhet. Dette er selvsagt noe jeg må passe meg for å ikke dra for langt. Bullshitfaktoren kan fort bli høy.

Når det blir brukt som skremsel skal ordet kommunisme ikke bare referere til overvåkning og mangel på frihet, men også mangel på indisier for å gjøre et hederlig dagsverk.

Så med dette (og mye anna) i tankene sitter jeg noen gang og leser ting på nettet. Det kule denne gangen var at jeg fant et tall som målte likhet: Gini-koeffisienten, som er forklart og kvantifisert på de første sidene her.

Enkelt sagt så er dette tallet mellom null og én andelen av inntektene som ligger hos de rikeste. Det kule var at dette ser ut til å være en slags pekepinn for utviklinga til landet. Japan og hele Skandinavia er på bunn (likest) og utviklingsland er helt på topp(ulikest). USA var cirka midt i. Slikt kan man allikevel ikke stole for mye på, dette er råe tall på ett eneste forhold.

Det andre kule jeg fant var noen tall på hvor lett det var å klatre i samfunnet, gjemt i denne fine artikkelen i The Economist. Disse nye tallene virker som langt bedre mål på likhet. Om noen fra en lav klasse har cirka samme sjanse som en rikmannssønn for å skaffe seg en utdannelse og makt (som penger sørgelig nok er det beste målet for) så lever vi i et rettferdig samfunn, sant?

Jeg siterer skamløst fra artikkelen:

(…) the definition of a fair society by John Rawls, a 20th-century philosopher, who described it as one in which a new entrant would be happy to be born even though he did not know his social position ahead of time.

Min kjære søster, sosilogistudinnen, har lært meg at dette, på godt norsk, heter klassevandring. I følge The Economist-artikkelen er Danmark og vi de beste i hele verden på dette. Tøft! Hvorfor ønsker vi høy klassevandring? Jeg fortsetter å sitere skamløst:

(…) talent is being neglected. Of American children with the highest test scores in eighth grade, only 29% of those from low-income families ended up going to college, compared with 74% of those from high-income families.

Lav klassevandring sørger altså for at vi mister talenter. Foreldrenes egenskaper betyr mer enn individets.

Hvordan Norge ligger ann er veldig hyggelig å lese. Tall som viser at likhet ofte er det beste, at knallrå kapitalisme ikke er bedre enn en sosialistisk retta blandingsøkonomi. Eller som sitatstjelingsofferet mitt sier:

(…) extensive study by economists has found little correlation, in either direction, between inequality and economic growth rates across countries.

Som oversatt hos meg betyr at vi kan kjempe for likhet uten å være redd for at det skader økonomien vår.

Flat skatt skader ikke landet vårt, bare de svakeste, men vi trenger ikke å være ”urettferdige” bare for å være det? De rikeste har mest, som de forhåpentligvis fortjener, men de kan også avse mer enn de fattigste av oss – uten at det går utover økonomien, eller hardt utover de rikeste. Til gjengjeld kan de rikeste her i landet, med størst troverdighet i verden, skryte av at de kom seg til toppen fordi de fortjener de, ikke bare fordi foreldrene hadde penger.

miniupdate: Gøy å se at Bill Gates er sånn passe enig med meg, link!

– Stor velstand bør gå fra rike til fattige slik at alle kan starte fra samme grunnlag. Det er uheldig for verden hvis rikdommen blir hos de rike, for det at man er rik betyr ikke at man nødvendigvis er mer intelligent eller at man bør ha fortrinn overfor andre. Alle bør ha samme utgangspunkt, sier Gates.

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Kommentering, politikk, skriveri, Ukategorisert og merket med , , , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

Ett svar til Et rettferdig samfunn

  1. Sølvi sier:

    Kan ikke du heller bli politiker Mihael…jeg skal stemme på deg..:-))

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s